Isfisking

Da var det vell på tide med en oppdatering. Lenge siden sist, men bedre seint enn aldri.

Til de som lurer på hvordan det gikk i jakten, så kan jeg meddele at det ble en fest uten like. ;-)

Men nå skal det handle om isfiske.

For det har seg slik at fredag 3 apr reiste jeg og Espen nordover. Nærmere bestemt Haltdalen for å besøke Mikel og få med oss noen fantastiske dager på fjellet. Lørdag gikk med til handling av alt for mye mat og drikke, som måtte bærest opp i fjellheimen. Det tok oss ca 3 slitefulle og harde timer, men med et fantastisk fint vær uten en eneste sky på himmelen, før vi kom fram til Bælingsjøhytta.

Der hadde vi 4 flotte dager som for det meste besto i : fisking, drøsing, spising, bygging av levegg, rasing av levegg, bygging av iglo, skiturer, isbåring, avslapping, litt frysing og mobbing av at jeg ikke fikk noe fisk.

All ære til Espen som reddet turen med 5 flotte røyer på nærmest kiloen.

Jeg er i Norge.

Da var det på tide med en liten oppdatering her. Er jo tross alt noen måneder siden sist ;-)

Jeg er trygt tilbake i Norge og trives godt i den nye tilværelsen her.

Har startet i jobb hos gamle-firmaet hvor jeg jobbet for 2 år siden. Elektro Comfort heter det og har tilholdsted i Sandnes. Jeg bor fortsatt hos Therese's foreldre i Dirdal og pendler til Sandnes hver dag. Arbeidsplassen min siden jeg kom hjem har vært på en blokk som ligger like ved Maxi. Og der ser det ut til at jeg blir værende til slutten av oktober. Om ikke lenge flytter jeg videre oppover i dalen. Nærmere bestemt Giljagarden 4a. Der bor Knut Arne (en kamerat ) som viste sin barmhjertighet å ville dele huset sitt med meg ;-)

Fortiden er det jakt som står i hodet mitt. Rypejakta er alt godt i gang, men til nå har jeg bare hatt en tur uten de store resultater. Det var jeg og Espen som gav oss ut på en dagsmars i går uten å se snurten av et levende jaktbart dyr. Litt skuffende, men en flott tur med været på vår side. Men om en drøy uke blir det "skikkelig" jakt. Da reiser jeg og Espen mot hjemlige strøk for å prøve lykken sammen med Svein Mikal i Haltdalen. Ryktene lover godt :-) Der blir vi en ukes tid på ei fjellhytte bare for å jakte. Det blir stort!! Har jo gledet meg til dette siden jeg var der for 2 år siden.

Therese flytter også hjemmefra om kort tid. Hun har leid seg et hus, som vi har holdt på å pusset opp litt i det siste. Dette ligger også her i dalen.

Hun er godt igang på sykehuset som hun nå har sin arbeidsplass. Hun har fått 50% stilling, med muligheter for ekstravakter, så hun har nok å gjøre.

Ja ja. Bare en liten oppdatering her nå.

Boktur og avskjed med Afrika

Bare en liten oppdatering nå på tampen.

For noen uker siden var jeg og Dan på boktur til Mara og Lake Natron området. Hadde en kjempe tur gjennom Serengeti og videre gjennom landsbyer hvor det virkelig trengtes kristen litteratur. På denne bokturen solgte vi for over 5 mill Tsh, noe som er rekord dette året. Alt gikk veldig bra helt til nest siste dag, da vi ble stoppet av noen Imigration folk. De ba oss vise passene våre. (noe som er veldig uvanlig) Og Dan hadde glemt sitt. Det endt med at vi måtte bli med dem til Karatu. ( En by som ligger 4 times kjøring på humpete veg fra der vi ble stoppet). Da vi hadde kjørt halvveis, stoppet de for å få seg noe mat, mens vi bare måtte vente. Etter sannsynligvis et godt måltid, kom de bort og lurte på hva vi kunne tilby dem får å slippe fri. Vi nektet plent og fortalte de at dette var koruption. Så det endt med at vi ble med dem til Karatu og fikk ordnet opp dagen etter. På grunn av dette måtte vi avlyse salg i to landsbyer, hvor de virkelig trenger bøker.

Men jeg regner med at neste ettåring tar seg av denne saken.

Nå sitter jeg på gjestehuset her i Nairobi og venter på at klokken skal bli 19:00. Da takker jeg for meg her i Afrika for denne gang, og setter kursen mot Norge. Må si jeg sitter med en blandet følelse over å må ta farvell med dette fantastiske kontinentet. Men trøsten er at dette var ikke siste gang.

Motorsykkeltur og Zanzibar.

Da skolen sluttet får Ingvar, reiste han og mamma direkte ned til Arusha for noen dager ferie.
Motorsykkeltur var lenge ønsket av skoleeleven, så turen gikk dagen etter til samme sted som jeg pleier å reise på sykkeltur. Denne gangen valgte vi en annen rute via Longido, Kitumbeine, rundt kitumbeinefjellet og videre til Engare Sero hvor vi fikk oss et kveldsbad i fossene. På turen fikk vi med det første punktering, som fort ble lappet. Vi møtte på noen svære klumper i veien, som skulle vise seg å være fra elefanter, og en god porsjon med nydelig Tanzaniansk natur. Før det ble alt for seint, fikk vi fulgt opp tankene med bensin i denne landsbyen og startet litt på hjemveien. Planen var å sove under et enslig tre som ligger langt ute på en av savannene. Men før vi var fremme, hadde mørket senket seg og vi hadde store problemer med å finne dette. Vi visste sann ca hvor det var, så vi kjørte på linje frem og tilbake med langlysene på, helt til vi fant det etter en god stund.
Der tente vi opp bål, kokte vann til turmaten vår og fikk oss en god natt søvn under en stjerneklar himmel. Dagen etter var den ene av oss opp litt tidligere enn den andre og fikk tatt et flott bilde av vulkanen Oldonyo Lengai. Vi fikk i oss frokost og satte turen videre hjemover. Da vi nærmet oss Mto wa Mbu kom vi over en flokk på 19 giraffer. Vi greide selvfølgelig ikke å styre oss, så giraffene fikk seg en løpetur. Fantastisk opplevelse å ligge 5 meter bak en giraff på motorsykkel. Vi kom oss hjem i god tid før det ble mørkt denne dagen, for dagen etter gikk turen med fly til Zanzibar. Nærmere bestemt Breezes beach club and spa. Et fantastisk hotell som ligger på øst-kysten. Der fikk vi 5 fine dager med avslapping, dykking og god survisce. Så reiste mamma og Ingvar direkte til Norge, men jeg satte kursen mot Arusha igjen, hvor jeg nå bare har 1 mnd igjen å være. Trist å tenke på, men gleder meg også veldig til å treffe dere igjen i Norge.

Skuffet?

Er du en av de som blir like skuffet hver eneste gang du surfer deg inn på siden min? Det har jeg tenkt å gjøre noe med. Jeg veit godt at det finnest andre som er flinkere til å oppdatere enn meg. Noen oppdaterer hver måned, andre hver uke og Reidun hver dag. Da er det bare å følge med der så skal jeg låve dere at dere blir oppdatert. http://reidunasland.blogspot.com/

Men jeg har ikke tenkt å gi opp enda altså.

Flytur med Eivind

På lørdag var jeg så heldig å få være med Eivind en dag på jobb. Dette gikk altså ut på, først en flytur til Haydom, deretter til et sted som heter Loliondo som ligger ganske på grensen til Kenya. Dette er midt i masailand, så det lokale sykehuset var ikke til god nok hjelp for en kar som visst nok hadde blitt skutt i kjeven og som dermed var passasjer tilbake til Arusha. Kunne godt se at han var preget av skaden, men var selv i stand til å komme seg inn i flyet. Før avgang. Flystripen på Haydom.

Haydom. Flystripen i Loliondo.
Tanzania har virkelig et nydelig landskap. Dette visste jeg egentlig fra før, etter diverse motorsykkelturer rundt forbi, men å se det fra luften gjorde det bare enda mer fascinerende. Vi fløy blant annet på grensen mellom Ngorongoro og Serengeti, så vi hadde innblikk i begge parkene. Vi kunne skimte en del gnu, sebra og en enslig giraff som gikk midt på en stor slette. Etter hvert som vi fløy videre kunne vi se vulkanfjellet Oldonyo Lengai, Lake Natron og resten av det området som jeg har hatt en del sykkelturer i.

Virkelig fin tur som jeg seint kommer til å glemme.

Ferie og besøk fra Norge.

Da var det vell på tide med en liten oppdatering. Mye har skjedd siden turen til Mbulu, men på grunn av tafatthet har det blitt lite bloggskriving.

17 mars fikk jeg besøk av noen gode kompiser fra fjellhaugsåret i fjor. Det var Espen, Thomas, Kjetil og Eivind, som hadde klart å dra seg nedover. Ferieplanene var i boks og vi så fram til noen opplevelsesrike og spennende uker sammen.

14 mars satte jeg turen nordover til Kenya. Nærmere bestemt Nairobi, for å hente dem på flyplassen. Dette var en helg, så jeg besøkte broderen i samme slengen. Han bor altså på internatet på den norske skolen i Nairobi. 17 mars landet flyet deres og turen gikk umiddelbart tilbake til Arusha. Der leide vi motorsykler og satte kursen på nytt nordover mot Mondoli fjellene og lake Natron. Kom ikke så langt denne kvelden før vi måtte finne oss en plass og sove. Da vi hadde stoppet syklene og funnet oss et fint tre, var det plutselig 20 masaier rundt oss, som lurte på om vi hadde forvillet oss vekk. Nei da! Her skulle vi kampe denne natten og fikk de til å samle ved og tenne opp bål til oss for en billig penge. Det var stjerneklart, så vi valgte å sove under åpen himmel. Til og med Thomas, etter en lang og gjennomtenkt overtalelese. ;-)

Dagen etter gikk turen videre over slettene og først til en landsby for å fylle drivstoff. Vi var heldige og fikk fylt opp alle tankene. Der slukket vi tørsten med noen Cola og kjørte videre. Det var et nydelig landskap både med sletter og tett skog. På slettene fikk vi jaget både sebra, gnu, struts og giraffer. Neste landsby ble Engare Sero hvor vi tok oss inn på en Lodge. Tror nok det var det beste, etter noen timer på sykkel og mange såre romper. Men først måtte vi opp i fossene å ta oss et kveldsbad.

På denne lodgen fikk vi godt mørt lammekjøtt til kveldsmat, men ikke alle turte å spise dette i overtro om at de skulle få magesjau. Og det merket vi alle på humøret utover kvelden ;-)

Dagen etter startet med lapping av dekk, siden tre dekk var flate da vi våknet. Vi kom oss ikke av gårde før i 3-4 tida, så det ble mørkekjøring den siste timen.

Så var det heldigvis avslappningsdag i Arusha denne dagen. Og det trengte vi alle. Litt handel ble gjort, god mat ble spist og rompene kom seg igjen til en lang dag i Ngorongoro og Serengeti dagen etter.

Her fikk vi to dager med mange fine dyreopplevelser og overnatting på Seronera Wildlife Lodge.

Så var det Tarime og konfirmasjon til broderen som sto for tur. Det ble en fin dag med en tre timers gudstjeneste, hvor halve gudstjenesten handlet om kollekten. Kollekten gikk ut på at presten ba opp en han visste hadde litt penger, opp på alteret. Så var spørsmålet: hvor mye ville han gi til bygging av ny kirke. Da han hadde gitt sitt, var det hans tur til å be opp en han viste hadde en del penger. Og slik gikk det. Skulle bare vært slik i Norge også!

Etter noen dager der i Tarime reiste gjestene til Zanzibar og jeg til Nairobi. Grunnen var konferanse for alle i øst-Afrika regionen. Vi hadde noen fine dager sammen der i Nairobi på konferanse.

Så hentet jeg gjestene på flyplassen igjen i Nairobi fra Zansibar. Vi fikk noen fine avslutningsdager, både med kjøre-dyreparken og foreldreløse-dyreparken. I Kjøredyreparken fikk vi endelig sett neshorn, så da var ønsket oppfylt, med å se de fem store dyrene. I den andre parken fikk vi komme inn til geparden og klappe dem. Spennende og bra opplevelse.

Takker for besøket kompiser, så snakkes vi snart igjen.

Helgetur til Mbulu

Det var fredag formiddag og klokken nærmet seg 13. Jeg og Dan hadde avtalte for noen dager siden å møtes ved Shoprite. Avtalen ble holdt og det var klart for en fantastisk helg på motorsykkelen til distriktet Mbulu.

Turen gikk først på asfalt en times tid, før det endelig kom grus og kjøringen ble betraktelig gøyere. Vi bestemte oss for å ta en annen rute denne dagen. Noe som kunne spare oss for 40 kilometer, eller ende med at vi måtte reise hjem igjen. Litt av grunnen til den nye ruten var også det nydelige landskapet og spenningen i tanken på å måtte krysse en elv som vi ikke visste hvor dyp var. Men turen gikk strålende, med klatring opp skartmentet til rift valley på en svingete og til tider skummel grusvei. Elven ble bekymringslaus da vi ankom. 20-30 cm dyp.

Da vi ankom Waama bibelskole hvor våre amerikanske venner bor, ble vi mottatt med kveldsmat, kaffe og kaker.

Dagen etter gikk først turen til noen fosser som ligger langt ute i bushen, på kanten av rift valley. Dette var noen nydelige fosser, men vannet som var der var mindre nydelig. Men vi våget oss uti alle mann og det var verdt det. Det ble noen heftige klippehopp, med både saltoer og flygestuping.

Deretter gikk turen til Mbulu for restaurantbesøk. Dette var vist noen av de bedre.

Mens vi satt der kom forslaget opp, om vi ikke skulle ta en ettermiddagstur til Haydom. Forslaget ble enstemmig vedtatt, med følge av 3 ekstra timer på sykkelsetet. Det ble en lang dag, med mørkekjøring den siste halvtimen. På søndag var det klart for kirkebesøk. Ikke visste jeg at det kom til å vare i 3 timer. Men jeg holdt ut og satt pent og pyntelig på stolen under hele seremonien. Deretter fikk vi servert mat, som igjen varte et par timer. Planen var egentlig å bestige et fjell denne dagen, men ble straks endret da klokken allerede var 15.

Så gikk turen hjem igjen. Samme rute som da vi kom, men med noen fantastiske natur og sykkelopplevelser ekstra i bagasjen.

Søndagstur.

Dagens søndagstur gikk igjen ned på masaislettene. Denne gangen til en landsby som heter Mererani. Mererani ligger sør/vest for Arusha. Der er opphavet av den kjente diamanten Tanzanight, som det fortsatt graves etter. Tenkte jeg ville kjekke ut disse gruvene, så jeg satte meg på motorsykkelen.

Slik ser diamanten ut.

Jeg prøvde å undersøke litt om veien dit på frhånd, men ingen visst egentlig hvor det var. Det eneste jeg visste var retningen. Men etter et par timer på sykkelen og flere stopp for å spørre etter veien kom jeg endelig fram til landsbyen. Det var tydelig at det var noe spesielt på denne plassen. For da jeg ankom fikk jeg plutselig se flere flotte bygninger med både en og to etasjer. Mange kjørte rundt på motorsykkel, noe som er uvanlig i slike landsbyer. Ellers så var det mange som var påvirket av narkotika. Det lyste rødt av øynene deres. Må si jeg følte meg ikke helt trygg der jeg kom som hvit på en "strøken" motorsykkel :-)

Men jeg stoppet og snakket med en kar som forklart meg veien videre. Da jeg skulle dra videre kom det en hvit Land Rover opp på siden av meg. Karen som kjørte lurte på hvor jeg skulle. Jeg forklart at jeg skulle opp til gruvene for å se. Han var politiet i denne landsbyen og nektet meg i å dra videre, siden jeg ikke hadde tillatelse. Så det endte med at jeg snudde og begynte på veien hjem igjen. Men tilbakeveien valgte jeg en annen rute, som går via Kilimanjaro flyplass. Da jeg hadde kjørt 10 minutter, fikk jeg se gruvene oppe i fjellene. De var jo like ved, så jeg kjørte opp likavell. Men det hadde seg slik at disse gruvene, bare var noe små som låg i utkanten av de virkelig store. Jeg snakket med noen karer der som ville vise meg veien opp til de store gruvene. Den ene karen hoppet bakpå sykkelen og viste meg veien helt fram til en port med noen vakter. Og der endte Ove's tanzanight ekspedisjon. Siden jeg var hvit, måtte jeg ha tilatelse til å komme inn, eller så kunne jeg betale 60 000 Tsh. (under bordet)

Men turen var fin og jeg fikk se gruvene på avstand. Neste gang tar jeg med meg noe kristen litteratur til denne landsbyen, pluss en tillatelse fra et offentlig kontor for å komme inn til gruvene.

Snø på Mt.Meru

Etter en natt med mye regn, våknet jeg opp og gikk bort på bokbutikken. Satte meg ned med datan og tittet ut vinduet. Dette synet møtte meg da.