Helgetur til Mbulu

Det var fredag formiddag og klokken nærmet seg 13. Jeg og Dan hadde avtalte for noen dager siden å møtes ved Shoprite. Avtalen ble holdt og det var klart for en fantastisk helg på motorsykkelen til distriktet Mbulu.

Turen gikk først på asfalt en times tid, før det endelig kom grus og kjøringen ble betraktelig gøyere. Vi bestemte oss for å ta en annen rute denne dagen. Noe som kunne spare oss for 40 kilometer, eller ende med at vi måtte reise hjem igjen. Litt av grunnen til den nye ruten var også det nydelige landskapet og spenningen i tanken på å måtte krysse en elv som vi ikke visste hvor dyp var. Men turen gikk strålende, med klatring opp skartmentet til rift valley på en svingete og til tider skummel grusvei. Elven ble bekymringslaus da vi ankom. 20-30 cm dyp.

Da vi ankom Waama bibelskole hvor våre amerikanske venner bor, ble vi mottatt med kveldsmat, kaffe og kaker.

Dagen etter gikk først turen til noen fosser som ligger langt ute i bushen, på kanten av rift valley. Dette var noen nydelige fosser, men vannet som var der var mindre nydelig. Men vi våget oss uti alle mann og det var verdt det. Det ble noen heftige klippehopp, med både saltoer og flygestuping.

Deretter gikk turen til Mbulu for restaurantbesøk. Dette var vist noen av de bedre.

Mens vi satt der kom forslaget opp, om vi ikke skulle ta en ettermiddagstur til Haydom. Forslaget ble enstemmig vedtatt, med følge av 3 ekstra timer på sykkelsetet. Det ble en lang dag, med mørkekjøring den siste halvtimen. På søndag var det klart for kirkebesøk. Ikke visste jeg at det kom til å vare i 3 timer. Men jeg holdt ut og satt pent og pyntelig på stolen under hele seremonien. Deretter fikk vi servert mat, som igjen varte et par timer. Planen var egentlig å bestige et fjell denne dagen, men ble straks endret da klokken allerede var 15.

Så gikk turen hjem igjen. Samme rute som da vi kom, men med noen fantastiske natur og sykkelopplevelser ekstra i bagasjen.

Søndagstur.

Dagens søndagstur gikk igjen ned på masaislettene. Denne gangen til en landsby som heter Mererani. Mererani ligger sør/vest for Arusha. Der er opphavet av den kjente diamanten Tanzanight, som det fortsatt graves etter. Tenkte jeg ville kjekke ut disse gruvene, så jeg satte meg på motorsykkelen.

Slik ser diamanten ut.

Jeg prøvde å undersøke litt om veien dit på frhånd, men ingen visst egentlig hvor det var. Det eneste jeg visste var retningen. Men etter et par timer på sykkelen og flere stopp for å spørre etter veien kom jeg endelig fram til landsbyen. Det var tydelig at det var noe spesielt på denne plassen. For da jeg ankom fikk jeg plutselig se flere flotte bygninger med både en og to etasjer. Mange kjørte rundt på motorsykkel, noe som er uvanlig i slike landsbyer. Ellers så var det mange som var påvirket av narkotika. Det lyste rødt av øynene deres. Må si jeg følte meg ikke helt trygg der jeg kom som hvit på en "strøken" motorsykkel :-)

Men jeg stoppet og snakket med en kar som forklart meg veien videre. Da jeg skulle dra videre kom det en hvit Land Rover opp på siden av meg. Karen som kjørte lurte på hvor jeg skulle. Jeg forklart at jeg skulle opp til gruvene for å se. Han var politiet i denne landsbyen og nektet meg i å dra videre, siden jeg ikke hadde tillatelse. Så det endte med at jeg snudde og begynte på veien hjem igjen. Men tilbakeveien valgte jeg en annen rute, som går via Kilimanjaro flyplass. Da jeg hadde kjørt 10 minutter, fikk jeg se gruvene oppe i fjellene. De var jo like ved, så jeg kjørte opp likavell. Men det hadde seg slik at disse gruvene, bare var noe små som låg i utkanten av de virkelig store. Jeg snakket med noen karer der som ville vise meg veien opp til de store gruvene. Den ene karen hoppet bakpå sykkelen og viste meg veien helt fram til en port med noen vakter. Og der endte Ove's tanzanight ekspedisjon. Siden jeg var hvit, måtte jeg ha tilatelse til å komme inn, eller så kunne jeg betale 60 000 Tsh. (under bordet)

Men turen var fin og jeg fikk se gruvene på avstand. Neste gang tar jeg med meg noe kristen litteratur til denne landsbyen, pluss en tillatelse fra et offentlig kontor for å komme inn til gruvene.

Snø på Mt.Meru

Etter en natt med mye regn, våknet jeg opp og gikk bort på bokbutikken. Satte meg ned med datan og tittet ut vinduet. Dette synet møtte meg da.

Lever enda.

Nå er det virkelig lenge siden jeg har vært inne på denne bloggen. Sa liksom plutselig stopp. Ikke fordi det er så voldsomt travelt, men jeg har rett og slett ikke giddet... Litt på grunn av at det tar ca en kveld å legge inn et nytt innlegg. Kan liksom ikke sammenligne denne internet oppkoblingen med en ferari.

Men nok av hendelser har det vært siden bokturen til Kikatiti. Fikk besøk av Therese og deler av familien hennes i julen. Hadde noen flotte uker sammen med dem. Først til Tarime hvor vi fikk tilbringe julaften og noen fine dager sammen med mamma, pappa og Ingvar. Søndagstur til en av kirkene i Tarime.

Jorid deler ut traktater.

Måtte bare ta med dette bildet.

Deretter gikk turen gjennom Serengeti og videre hit til Arusha. Overnattet her før vi kjørte ned til Dar es salaam. Der hadde vi en liten uke på Sunrise hotell. Feiret nyttår og fikk også tatt oss en dagstur over til Zanzibar mens vi var der. Spennende for meg med gjensynet av den fantastiske øya. Husker familien min hadde ferie der for ca 9 år siden, så jeg kjente plassene delvis igjen. Tror nok jeg må ta meg en ferie der før jeg reiser hjem til Norge igjen. Så gikk turen tilbake til Arusha. Planen var at vi skulle kjøre til Nairobi dagen etter, men på grunn av uroligheter i forbindelse med valget i Kenya ble det isteden at de reiste med fly fra Kilimanjaro.

Ellers så har jeg vært på diverse motorsykkelturer igjen. En av de gikk igjen til vulkanfjellet Oldonyo Lengai, sammen med noen amerikanske vener her i Arusha. Kjempe flott tur med mye støv,sol,fin natur,mye ville dyr og spennende opplevelser. En av dagene badet vi i noen flotte fosser der oppe. Vi måtte ha sko, siden det var så mye steiner i vannet. På en eller annen måte klarte jeg å miste den ene skoen. Ikke spør hvordan. Men det endte med at jeg måtte teipe rundt noe skummgummi før vi satte kursen hjemover igjen.

Etter diverse kommentarer av min kjære, og min kjære mor angående min fedme, har jeg tatt det skrittet å begynt å trene fotball igjen. :-) Det blir nok formye god mat her i Arusha. Neida. Fotball er gøy. Det var en gang jeg var å badet på en lodge her, jeg kom i kontakt med en av arbeiderene der. Han fortalte at de spilte fotball hver onsdag og fredag. Han viste meg banen og det var virkelig klasse! Så nå er jeg godt igang med mitt anti-fedme prosjekt. De jeg spiller med er virkelig gode, så jeg har noe å bryne meg på.

Ellers går det sin vandte gang her på tomta. På fredag var jeg på en dagstur opp til Ngare Nanyuki for å selge bibler. Og på tirsdag reiser jeg og Joakim igjen til Mbulu på en 3 dagers tur. Veldig spennende å reise på disse turene.

Nok for denne gang. Får håpe det ikke blir like lenge til neste oppdatering.

Kikatiti

I dag pakket jeg bilen med bøker og reiste til Kikatiti sammen med Dan. En amerikaner som bor her i Arusha sammen med konen. Konen jobber i tribunalet her i Arusha.

Det tok ca 45 min før vi kom frem. Ikke den lange turen. Ryktene tilsa at det var markedsdag der i dag, men da vi kom dit, var det bare en liten markedsdag. Den store var visst førstkommende fredag. Ja ja. Vi rigget opp bordet, taket og fikk bøkene plassert på bordet. Det var lite salg fra starten av, så jeg tok med meg noen av de mest kjente bøkene og gikk meg en runde. Fikk solgt noen på den måten. Etter en stund kom det bort en fyr med håndhøytaler. Ikke fattet jeg hva han kauket om, men etter en stund fårsto jeg det. Han holdt på å reklamerte for oss. Og det tok ikke lang tid før det stormet rundt bordet. Moro opplevelse, og vi fikk solgt en del etter det.

Denne karen hadde faktisk"snekret" seg en sykkel.

Andre boksalgstur / Serengeti / Jakt.

Da var den andre bok salgsturen i mitt opphold her som ett-åring unnagjort. Og trist er det. Denne gangen reiste jeg sammen med Reidun. Turen var planlagt gjennom nationalparken Serengeti og videre opp til Mara, hvor mamma og pappa bor. Vi reiste onsdag ettermiddag og kom tilbake en uke seinere.

Første dag gikk turen til Karato, hvor vi overnattet og solgte bøker i en liten bokhandel. Dagen etter startet vi tidlig, og kjørte forbi Ngorongoro, gjennom Serengeti og videre til Tarime. Fikk også en punktering midt inne i Serengeti. Innrømmer at jeg skikket litt ekstra rundt meg, mens jeg skifte dekket.

Neste dag var det tidlig opp. Vi skulle nemlig på jakt sammen med mamma og pappa. Kjørte en 4-5 timer, før vi endelig kom til jaktområdet. Det var en stor opplevelse og få være med på dette igjen. Og ikke minst å skyte. Vi hadde betalt og planen var at vi skulle ha en topi, en gnu og et villsvin. Men denne dagen var det bare topi og tomson gaseller i dette jaktområdet. Men det hindret ikke jaktmannen som var med oss. Hans jobb er å se til at alt går rett for seg. Men jeg tror ikke denne regelen gjaldt denne dage. Det ble til slutt 4 topi og en tomson gaselle. Seint ble det før vi fikk det siste dyret, så vi overnattet i telt der ute i bushen. Dagen etter reiste vi tilbake til Tarime.

På ettermiddagen, kjørte jeg og Reidun en tur opp til grenselandsbyen får å selge bøker. Det var markedsdag der denne dagen, men resultatet var ikke stort. En sangbok. Grunnen var en kraftig tordenbyge. Så det ble ikke det store der.

Søndagen var det klart får avslutningsfest på Kiabakari bibelskole. Vi frakktet også med oss noen bøker dit, som de kunne kjøpe i pausen. Tror festen varte mellom 3 og 4 timer. Det ble nok for min del.

Så startet vi på tilbaketuren på mandag. Men det første vi måtte gjøre, var å få lappet dekket. Deretter kjørte vi innom Musoma, får å hilse på biskopen og høre hvordan det var med bokbutikker der. Fikk ikke solgt stort i denne byen, men en time seinere kom vi til Bunda. Der var det hele fire bokbutikker, hvor tre av de kjøpte. Der fikk vi overnattet, på et ikke fullt så renslig gjestehus. Støv over det meste, musedritt på gulvet og død firfisle i dusjen. Men afrika er afrika.;-)

Tirsdag kjørte vi inn i Serengeti igjen. Stoppet på mange av lodgene og fikk solgt mye til arbeiderene på disse lodgene. De tok godt i mot oss og var veldig glade får at vi kom med bibler. Det tok ikke lang tid før de satte seg ned med boken de hadde kjøpt.Endestasjonen denne dagen ble Seronera lodge.

Rundt om Seronera lodge er det mange menesker som bor, så på onsdag startet vi med å selge til disse, får vi satte kursen mot Karato og Arusha. Det var overaskende stor etterspørsel etter kristen litteratur i Serengeti, så der må boksalget gjenta seg.

Tilslutt noen bilder fra Serengeti og Ngorongoro.

Ny motorsykkeltur.

Lørdag ettermiddag satte jeg og Eivind turen mot nord/vest. Målene var fjellene Kitumbeine,Oldonyo Lengai og innsjøen Lake Natron.

Det ble seint før vi kom oss i gang. Tror uret var passert 17:00. Dermed hadde vi 2 timer før det ble mørkt. Målet denne kvelden var å komme seg ut av byen og inn i bushen. Å det fikk vi virkelig oppleve.

Turen gikk over fjellkjeden Monduli og ned på slettene . Vi var vell halvveis til Kitumbeine før mørket hadde senket seg og vi fant ut at det beste var å finne ly for kvelden. Ly fant vi under et svært tre hvor noen giraffer sto og beitet da vi kom.

Rigget opp teltet, tente bål og grillet pølser. Spennende å lyse litt rundt i mørket. Øynene til dyra gav gjennlys. Giraffene hadde heller ikke flyttet så mye på seg, så vi gjorde et forsøk på å snike oss innpå de, men de merket oss raskt.

Dagen etter spiste vi frokost ( potetmos og Cola), før vi pakket sakene og kjørte videre. Kjørte rundt Kitumbeine og videre mot Oldonyo Lengai. Veldig fint landskap, med mye dyreliv. Enormt med giraffer, sebra, gaseller og struts.

Da vi nærmet oss Oldonyo fikk vi se røyken stige opp. Dette er masaienes hellige fjell, som også er en levende vulkan. Endestasjonen ble Engare Sero hvor vi fikk fylt opp syklene med drivstoff. Ingen bensinstasjon der, men noen av de lokale butikkene selger drivstoff. Denne byen ligger ved Lake Natron.

På tilbakeveien fikk Eivind punktering, og pumpen vi hadde med oss var nok utslitt. Så det endte til slutt med at vi fikk løftet sykkelen hans opp på taket til en Land Rover, som tilfeldigvis kom kjørende forbi. Folket her i Tanzania er veldig behjelpelige. Hvem i norge hadde tilbudt seg dette? De prøvde også å fikse pumpen vår, men den hadde sett sine beste dager. Så dermed kjørte jeg foran bilen ned til Mto wa Mbu og videre tilbake til Arusha.

Det ble noe seint, men en veldig fin tur.